Ikke bruk DNB NOR i Ski.

Jeg forstår ikke. I dag var jeg ikke på skolen fordi jeg ikke ville rukket tilbake til mine 3 kjøretimer som var etter min egentlige skoletid. Jeg pleier å slutte 13.30 på torsdager, men denne dagen var skolens høstaktivitetsdag og de bestemmer at alle må være der til 15.00.

De skulle ha dagen på et eller annet huttetu sted der vi skulle gå tur.
Jeg spurte om jeg kunne dra hjem tidligere for å rekke kjøretimene mine.
Hva får jeg til svar.?

"Nei, det er er ditt problem, da blir du nødt til å flytte kjøretimene."

Jeg forklarte at det var veldig vanskelig å sette av tid til kjøretimer på fritiden min og at jeg pleier å slutte 13.30 slik at jeg hadde rukket det.

Damen_ "Da blir du vel nødt til å la være å møte opp."

Hurra for lite fleksibel skole.


Jeg var i banken igjen i dag. Før kjøretimene. Jeg har innsett at jeg ble nødt til å våge meg tilbake for å ta ut pengene mine. Jeg bet tennene sammen og fortet meg inn for å bli ferdig med det. Jeg gikk inn mot de kjente køomgivelsene og følte noe forandre seg inni meg. 

Til min store overraskelse var det kun et eneste menneske inne i bakens ventelokaler. 
Jeg lot blikket gli over alle skranke-damene og passet på å trykke på begge de grønne knappene. Ut kom det to kølapper. Nummer 072 og nummer 483. 
Jeg myste opp på den plingende lysskjermen. 

De skulle ikke få lure meg denne gangen.

Med et plinget mitt nummer 072 oppe på skjermen. I ei lite sekund ble jeg henrykt over den korte ventetiden, men begeistringen var svært kortvarig.

Jeg nærmet meg damen med bestemte skritt. Jeg ankom den mørklakkerte eikedisken. Jeg ga henne ordre før hun rakk å ytre noen setning om hva hun kunne hjelpe meg med.
Liv: "Jeg vil ta ut pengene mine. Alle pengene mine."
Bankdame med krøller og lipgloss: "Ok."
Liv: "Så kan du avslutte kundeforholdet mitt i denne banken."

Hå hå. Dere skulle nok sett fjeset hennes ja. Der fikk jeg min evige revansj.
Hun utbetalte motvillig 7681 kr og gav meg en kvittering.

Jeg forlot lykkelig lokalet mens jeg rev den andre kølappen i 1000 biter. Farvel bank. Ha et godt liv uten Liv!

Så strenet jeg rett til Nordea og opprettet en ny konto der.

Ny uke.

Odd Nordstoga har lyst til å bli kulere, og aller helst, rockestjerne. Når jeg står i en blomstereng, og er blid gutt, så føler jeg meg ganske dum, sier artisten til Dagbladet.

Dette er helt forståelig Odd. Vi føler det alle slik iblant.

Jeg sitter her og presser frem arbeidslysten til å begynne å skrive om Knud Knudsen.
Som vi alle vet er han bokmålets far. Jeg føler at mine 3 innleveringer denne uken burde gjøres unna så fort som mulig. Etter 7 timer på skolen og 4,5 time på jobb er jeg for sliten til å prestere mye. Overskudd- Kom til meg!


     

Fredag er panikkdag.

I dag hadde jeg en ganske fin dag de 5 første timene.
Orientering er jo noe jeg har drevet med i flere år og konkurrert i både om natten og om dagen. Festlig å gjøre noe jeg faktisk kan i gymmen.

Etter det gikk det egentlig rett vest. Vi hadde en artig diskusjon i POME som for en gangs skyld engasjerte meg. Jeg måtte dra før den siste timen pga kjøretime og sikkerhetsteori resten av ettermiddagen. Jeg fikk vite at vandelsattesten min var gått ut uten at de hadde oppdaget det i systemet. Dermed ble oppkjøringen min plutselig utsatt med 2 måneder. Moro..

Jeg var i DnB NOR og trakk en fin liten kølapp for å kunne ta ut 8000 kr og bestille et nytt visakort.
Jeg ventet først i 10 minuter for å bestille kort selv om det var pengene det hastet med. Der fikk jeg vite at jeg måtte i den andre kassen for å ta ut penger. Jeg ble oppgitt da det var veldig mange som satt og ventet og kom med det vesentlige spørsmålet "Må jeg da trekke en ny kølapp for den køen?" Da svarte damen på sin bank-elskverdige måte "Neida, jeg kan putte det nummeret du allerede har inn i systemet til den andre kassen. Bare sitt og følg med til det nummeret du hadde kommer opp på skjermen." Jeg tok bankdamens instruksjoner med iskald ro og gikk for å finne min plass mellom eldre herremenn med stresskoffert og frakk. Der satt jeg. Og satt.. Og satt... Da det hadde gått 40 minutter og 21 tall hadde plinget på skjermen innså jeg at jeg var tom for tid. Jeg vendte meg om og tittet missfornøyd på den neste som reiste seg når hans nummer plinget på skjermen. Han kom nemlig inn i køen etter meg. Banken stengte straks og hjertet mitt hoppet hver gang jeg hørte det plinge fra nummerskjermen.

Jeg reiste meg brått og marsjerte bort til den smørblide damen bak disken.
"Nå har jeg faktisk ventet i 50 minutter. Jeg tror ikke mitt nummer er i systemet." Hennes elegante svar var lite tilfredsstillende. Med et smil om munnen sang hun ut i sin blideste stemme.
"Kjære deg. Du måtte vel forstå at det kanskje ikke kom til å fungere."

Det tok meg 3 millisekunder å forstå hva hun faktisk satt og sa. Jeg kan aldri stole på en bankfunksjonær igjen.

Jeg svarte elskverdig "TUSEN TAKK FOR SERVICEN!" og gikk hjem.


Konklusjonen er: Orienteringskonkurranser er flotte saker og ikke bruk DnB NOR.

Nei til rolle i film dagen.

I dag ble det gjort. Jeg var i Oslo på nytt intervju med regissøren i skrekkfilmen.
Fikk vite at det var 3 kandidater igjen og at jeg var mest aktuell for rollen. De måtte ha svar innen klokken 22.00 i kveld om jeg ville undertegne kontrakt. Jeg takket nei. Ikke fett å være med i voldtektsscener på film når halve Norge ser deg så godt som naken på kino.

I tillegg var det en Hotel Cæcar skuespiller med. Uff.

Anyways: Filmen kommer på kino i Februar/Mars. For de som vil se den ^___^
www.horafilm.no  m. Feet intro.

Jeg skulle spille Kristine. Akk ja.
Jeg vet om noen som ble utrolig glad for at jeg takket nei   :] <3

jeg fikk handlet klær for 1200 kr. Det er jo ikke dårlig det heller.

Den siste uken.

Det er mye som skjer. Nå er vi i gang med uke nr. 4 på skolebenken. Jeg har vært syk både mandag og tirsdag. Det er lite festlig å måtte si nei til å ta flere ettermiddagsvakter på jobben når jeg så gjerne skulle takket ja. Leksene begynner å hope seg opp. Jeg vil som mange andre ha et døgn som er mye lenger.



I forrige uke kjøpte jeg meg en bil. En nydelig hvit senket mitsubishi galant med en prislapp på 27 000. Jeg fikk heldigvis prutet den litt ned. Det er godt jeg hadde vett til å ta i bruk en sparekonto for mange år siden.

I helgen hadde jeg besøk av den mest fantastiske personen i mitt liv og vi hadde en liten fest med diverse mennesker hjemmme hos meg. Om vi ser bort fra unødvendig knuste flasker var helgen helt knall. Jeg savner deg Arnold :)