Helt siden i sommer har jeg hatt et mål for høsten. Et mål som til slutt ble realitet. En drøm om å komme til Trondheim for første gang er i ferd med å gå i oppfyllelse i dette øyeblikk.
Jeg bestilte billetter, jeg dro, jeg ankom.
Jeg benyttet transportmiddelet flybuss. Det var en svært ukomfortabel tur da jeg veldig lett blir sjøsyk i slike farkoster. Skip’o’hoi, og en flaske med rom! Etter 1,5 grusomme timer med kvalme og gynging kom jeg heldigvis frem til Gardermoen med mageinnholdet trygt i behold.
Derfra gled alt lett som på en sklie. På flyplassen er ting alt for dyrt men jeg kjøpte en salat til 119 kr. Dette var den verdt da jeg fikk smake på min første piccle. En uforglemmelig opplevelse må jeg si.
Jeg ønsker videre å takke SAS for den gode teen.
Så satt jeg der, på bartebyens flybuss-ekspress og prøvde å se fremover. Prøvde å tenke at det snart var over. At jeg snart stod på trygg stødig bakke. Så landet bussen på Torget og Karine fant meg heldigvis før jeg rakk å rote meg bort.
Resten av helgen brukte vi og jeg til å løpe rundt på desperat jakt etter Irish Coffe, som vise seg å være bortimot umulig å oppdrive på dette stedet. Jeg må også tilføye at jeg ikke så noen med særlig imponerende bart. Jeg fikk aldri gleden av å hilse på Karine og Kristines samboer Vegard som jeg har hørt så mye godt om, men jeg fikk overlevert Karine en oppblåsbar rosa flamingo i innflytningsgave. Vi spiste mange gode ostesmørbrød og ostenachos med dipp på studentersamfundet. Jeg fikk sett Nidarosdomen fra utsiden og var på korkonsert der Karines pappa sang. Flinke koret.
Nå sitter jeg her på Værnes og venter på SAS-returen min. Håper jeg får te og overlever bussturen heim att.
Takk for en riktig koselig helg!
System Center Service Manager Automation
for 9 år siden
