IKEA angst

I morgen har dagen kommet. Dagen jeg lenge har fryktet og kvinnet meg opp til. Hvilken dag er det jeg snakker så forsiktig om? Jo! Dagen jeg blir nødt til å bevege meg inn i den enorme kaotiske labyrinten, også kjent som IKEA.

Hvorfor jeg begir meg ut på denne galskapens ferd er en lang historie. Det hele begynte da vi bestemte oss for å koble opp de store Cervin Wega høyttalerene på innflyningsfesten vår. Ja, du hørte riktig. "VÅR". Jeg har nemlig fått samboer og flyttet ut i en 50kvadrat stor leilighet. Fisker har vi også. 24 små fargeklatter som svømmer på glasset om å om igjen og smiler til meg hver gang jeg mater dem. Nå sitter du vel og tenker "HVA ER DET SOM FOREGÅR, har liv blitt sånn husmortjej-tøffel? Nå blir vel det neste stasjonsvogn og bolle i ovnen" Slapp helt av og tell til ti. Jeg har aldri vært særlig flink til å lage boller.

Det har seg slik at jeg ikke har tatt meg råd til kjøkkenskap enda. Dermed har vi tallerkener og glass stødig stablet på glasshyller over kjøkkenkroken. Fantastisk lurt trodde jeg. Helt til all bassen dunket saker og ting lenger og lenger ut på hyllene uten at vi merket det før alt gikk i tusen knas. Det var en morsom opprydningsjobb dagen derpå kan du tro. Glass, skår og fyllesyke gjester lå strødd overalt.

Så nå må jeg altså gå til innkjøp av nytt servise. Frokost etter frokost, lunsj etter lunsj og middag etter middag har rullet forbi i to uker uten annet enn papp-tallerkner som drivstoff. Hurra miljøvennlighet.

Nå må jeg gå å spise opp eggerøren min på papp-tallerken. Tjallabajs.