Monsteret på skolen

De usyldige barna sitter der og følger med på undervisningen, på rekke og rad. Plutselig skjærer et skrik gjennom rommet. Det er et iskaldt redselsskrik av de mest hjerteskjærende. Alle stirrer forvirret på jenta som er kilden for forstyrrelsen. Er hun skadet tro, har noe skjedd? Alle hører hvor redd hun er. Hun ser panikkslagen mot vinduene som vender ut mot plenen og skriker panisk "BØFFEEEL!"

Alle stirrer ut av vinduet og får øye på et monster av ekstreme dimensjoner som kliner det store fjeset sitt opp mot vinduet og stirrer villt inn på oss. Siklet dingler og drypper under hoggtennene. Vi kan ikke gjøre annet enn å stirre med store øyne på dette digre monsteret som dukket opp helt uten videre. Vi kunne ikke annet enn å innse at vår siste time var kommet. Monsteret presset det store fjeset sitt mot ruten og nistirret på hver og en av oss.

I løpet av de neste 2 minuttene snur den gigantiske St. Bernardshunden seg og stormer avsted over plenen. Klassen sitter igjen, rammet av latterutbrudd og sjokk.

Tvilsom oppførsel.

Mens jeg sitter her og leser til prøve i markedsføring er det en liten tanke som plutselig fanger hele min oppmerksomhet. Som unge Kristine sa da hun passerte meg burde de fleste faktisk være enige i dette.

Det er tvilsomt når mennesker skriver til noen og poengterer hva de er og hva slags forhold de har. Dette har jeg observert både på facebook og nettby over lengre tid. Et utrolig irriterende fenomen. Det er ikke bare tvilsomt, men ekstremt tvilsomt når noen behøver å skrive slike ting. Jeg kan komme med en rekke eksempler.

"------------------- wrote at 6:17pm
Hei hei bestevenn :)
Hva skjer med at dere krasja på vei hjem fra Hove? :O Hvordan gikk det? Fortsatt god sommer:) Koz og klemz"

"Gratulerer med dagen bestevennen min :) Ønsker deg en super dag, det fortjener du! ♥ ♥"

Jeg har enda værre eksempler tilgjengelig. Jeg føler det er en smule meningsløst å kommentere hva slags vennforhold man har.. Om man har dette forholdet, burde ikke begge vite det da? Det er som om jeg skulle skrive "Hei kjæresten min, jeg gleder meg til jeg skal sove hos deg i natt i din seng bare oss to fordi vi er sammen og er så glade i hverandre. Du er bare min fordi vi er kjærester. Koz og klemz fra kjæresten din!" Hm?

Tid for tvangstrøye og hvite polstrede rom.

Den lille gutten

Han kom stormende inn i et svært lavt tempo. Han dyttet en handlevogn forran seg. En overbelastet handlevogn. Han stirret på meg, vill i blikket. Jeg ventet spørrende på å få vite hva han ville. Alt han sa ble kastet ut av munnen i løpet av halvannet sekund.

"PASS PÅ DENNE MENS JEG FIKSER NOE!"

Jeg vil anta at den lille gutten var omtrent 5 år. Han spurtet avsted uten videre forklaring.. Jeg ble en smule forvirret. Ingen andre var å se. Jeg lurte på hva som foregikk. Han kan da vel ikke ha handlet hele denne handlevognen selv? Tvilsom oppførsel fra en femåring.

Etter 20 minutter dukket han opp igjen og dyttet handlevognen videre, sakte men sikkert uten å forklare sin merkelige oppførsel og mangel på foresatte.

Dagens lille gåte.

Capture the flag session ***

I dag slo vi oss riktig løs. Hele klassen vår dro ut på tur til den dype Nordskogen. Bagasjen var lastet med vedkubber, pølser og ekstreme mengder oransje markeringsbånd. På veien observerte vi betydelige mengder ville dyr, barn og mennesker. Når vi først ankom var det en instruksjonsrunde der spillets normer og regler ble delt ut i fleng.

De fleste forstod spillet fra første stund. De som hadde vært med på et slikt arrangement før gned seg i hendene over å få en ny sjangse til å bli skogens konger. Vi ble delt opp i lag og fikk hver vår ferdig oppmerkede banehalvdel.

Etter et strategimøte var spillet i full gang. Vi snek oss ned lags midtlinjen slik at ingen kunne trenge gjennom vår ubrytelige barriere. Etter svært kort tid oppdaget jeg at vår barriere slett ikke var like ugjennomtrengelig som forventet. Jeg hørte kvistene knake. Jeg snek meg ned langs midtlinjen og gjemte meg bak en stokk mens jeg studerte den urovekkende lyden nermere. Det var den umiskjennelige lyden av en gutt på ca. 165 cm som snek seg gjennom skogen i retning vårt flagg.

Jeg trengte meg inn mellom trærne og snek meg i et bittelitt raskere tempo. Hver gang han stanset, stanset jeg. Etter en viss tid var jeg overbevist om at han trodde jeg var på hans lag. Når han var kommet et godt stykke på vei slik at jeg var temmelig sikker på at han ikke kunne unnslippe innså jeg at det var Torstein jeg jaget. Jeg visste at Torstein er rask. Med et STORMET jeg frem for å gripe tak i hans legg! Gjørmekladdene sprutet. Han så en smule sjokkert ut i det øyeblikket. En snikende kommentar "Å, jeg var jo så langt" kom sivende mellom trærne som skilte oss. Jeg så han se seg om etter muligheter til å unnslippe og tenkte "Ånei du! Ikke denne gangen!" Så kastet jeg meg frem! Jeg fløy gjennom jungelen i gummistøvler i størrelse 48. Det tok kort tid før jeg så han unnslippe litt etter litt for hver gang han hoppet over hindringer. Jeg kastet meg frem en siste gang, men bommet såvidt på den raske rakkeren. Han unnslapp med verdigheten i behold.

Jeg øynet nye muligheter og lusket opp mot Karines tilholdssted. Hun skuffet meg ikke. Også der var det nok av action. Etter kort tid ble vi enige om å ta et raid. Hun, jeg og Malene. Vi skulle løpe på en taktisk måte for å befri fengselsfuglene våre. Jeg løp! De andre løp ikke. Dermed endte jeg opp i samme bås som Pernille og co. En bås med synging, vakter og ironi.

Det var et strålende spill. Lagene vant hver sin omgang. I slutten av siste omgang satte jeg og Karine i gang et taktisk angrep som sikret seieren. Indeed; Ære være oss.

Fuglefjær i all slags vær.

Jeg er sliten og skulle gjerne hatt enda en uke ferie. Jeg har sagt ja til å ta 3 ekstra vakter på jobben denne uken og har 2 prøver. Her er en oversikt over hva jeg bruker mest penger på hver måned. Lister får livet til å virke så fantastisk oversiktlig.

- Klær (Salgsoffer i spisepausene hver lørdag.)

- Bensin (bil bil bil.)

- Mat (Matvrak)

- CD-er (Jeg støtter musikkindustrien litt vel mye.)

- Kollektivtrafikk. ( Hurra-meg-rundt-priser.)

Denne uken er det 30% på alle tomater på Coop OBS. Også økologiske. Bare så dere vet det.

Her om dagen fant jeg faktisk et jordbær. Nymodent og rødt hang det der mellom visnende blader. Jeg antar at jordbærfeen har tatt feil av årstiden igjen.

Butikkene er preget av Halloween-utstyr og julemarsipan. Begynnende julekataloger begynner å dumpe inn gjennom brevsprekken. Jeg leser verdens beste bok og gruer meg fordeisende mye til den er tom for sider. Samtidig er den så deilig at jeg ikke klarer å legge den fra meg når jeg først leser. Jeg leste dessverre de første 600 sidene på under to dager. Bare 200 sider igjen.   :<

I morgen skal jeg sove hos Arnold. Hvem vet, kanskje Gina lager vårruller til middag   <3