Togmani

Jeg sitter her på togstasjonen i Fredrikstad klokken 07.59 når det slår meg:

Det burde være trådløst nettverk her!
Det burde være trådløst nettverk OVERALT!

Da hadde det vært så mye festligere å vente.

Jeg husker i går. Jeg hadde en god dag i går.

Det kom en mann istad. Han dyttet til meg fordi jeg satt og sov mens jeg ventet.
Det var visst ikke lov til å sove når man satt på stasjonen. Det var ingen sovesal sa han. Om jeg skulle sove måtte jeg sette meg ute. Jeg har aldri hørt på maken.
Jeg har da sittet og sovet mens jeg ventet på toget utallige ganger på diverse andre stasjoner. Ingen har påpekt dette før i dag.

Det burde også nevnes at jeg måtte sitte der i en time. Det var folketomt på stasjonen. Jeg satt pent og sov og var den eneste den sinte togmannen kunne kjefte på.

Jeg hadde jo på vekkerklokke klokken 05.00. Det er menneskelig å være trøtt da.

Nå håper jeg toget kommer snart.
På toget kan man i det minste sitte å sove på lovlig vis.

Ufin torsdag

Dette kommer ikke til å bli en god dag.
Jeg føler det allerede i alt som skjer.

Det skjer så mye viktig i dag.

Jeg sov ekstrem godt. Dog, når jeg våknet og så på telefonen var klokken 06.47. Bussen min går 07.00 og det er jo ikke akkurat noen bussstopp rett utenfor soveromsdøren min heller. Dårlig utgangspunkt.

Min første tanke var «Noe er galt her!»
Tett etterfulgt av
«Jeg hadde da på vekkerklokke 05.50? Hm? HM? Hva skjedde med den?»

Min eneste teori er at jeg i alle mine drømmer om kjøp og salg av mennesker på facebook må ha slått den av og trodd at det førte til et godt kjøp, eller noe i den duren.

Så jeg fløy rundt i huset, fikk med meg alt det viktigste og fikk tilbud om å bli kjørt til bussen. Jeg rakk den heldigvis akkurat idet den skulle til å rulle avsted.

De andre argumentene til at dette blir en dårlig dag er følgende:

- Alle andre har studiedag.
- Jeg har innlevering av halvårsprosjektet i markedsføring. Den utgjør omtrent 80% av karaktergrunnlaget.
- Skullcandy headsettet failet. Den ene siden sluttet å virke. Helt av seg selv, en gang mellom i går og i dag. Har jeg ødelagt det òg i søvne mon tro?
- Jeg har dundrende vondt i hodet.
- Om jeg hadde valgt den andre sekken min hadde jeg hatt et reserveheadsett i den. MEN DET GJORDE JEG SELVFØLGELIG IKKE!
- OG min mp3 spiller holder på å dø. Etter 4 års trofast tjeneste.

Det gjelder å snu det til noe positivt!



Edit: Det ble en flott dag. Fikk fri i alle timer, ingen fremføring, ble ferdig med prosjektet i markedsføring og er ferdig med særoppgaven. : >

Repair

Jag er reparera.
Drekka mera.

: >

My hand is shaking while the glass is breaking.

Det er mye man kan elske noen for.
Alt betyr så alt for mye.

Tomme tanker. Tomme mennesker.

Saturn har det med å helle kaldt vann i blodet mitt.

Replay

I natt hadde jeg mareritt. Stalkermareritt. Jeg drømte at han fant meg, uansett hvor jeg gikk, uansett hvor jeg prøvde å gjemme meg.

Skolen i dag var flott faktisk. Selv om Karine var syk.
Det eneste store minuset med dagen var at jeg for en gang skyld rakk toget halv 2. Ikke at dette er en dårlig ting i seg selv, vanligvis ville jeg vært überhappy.
Dog, ikke denne gangen. Jeg masjerte målrettet mot togstasjonen.. På min venstre side skimtet jeg vagt en skikkelse som kom ut av en annen dør. Jeg ante fred og ingen fare helt til jeg hørte "Neimen Liv, halla."

Der var han. Igjen... Hvordan går det ann å ha en slik ekstrem uflaks? Også to dager på rad.. Det er faktisk bortimot statistisk umulig.
Høflig som jeg er sa jeg "Å.. Er det deg... Hei..."
Og så var vi igang igjen. Med en enorm iver i stemmen spurte han om hvor jeg var på vei, om jeg skulle ta toget og om jeg skulle ta bussen helt til Vinterbro.

Hva så det ut som tro? Jeg hastet jo mot toget for å rekke det med en overfull sekk. Hvor ellers skulle jeg være på vei på en torsdag? Til Trondheim?
Vel vel. Uansett. Jeg kom med et stotrende "Um, jeg skal treffe noen. Eh.. Lena."

Også stod vi der... Helt til jeg spurte hva han egentlig gjorde i Ås. Han går jo tross alt ikke på skolen her. Det tvilsomme svaret var "ømm, skrive ut noe.."
TVILSOMT!

Så kom toget.. Jeg var livredd for at han skulle finne på å gå til han vennen som bor ved meg igjen for å ha en unnskyldning til å følge meg lengst mulig. Det måtte ikke få lov til å skje. For enhver pris. Jeg nektet å tilbringe mine neste 80 minutter med han.

Endelig kom toget rullende inn på stasjonen. Jeg presset meg inn, og brått til venste for så å huke meg ned mellom seteradene. Jeg sniktittet mellom setene, ut vinduet og observerte hvor underholdende lite erfaring han hadde med å komme seg inn på et tog der veldig mange mennesker vil inn samtidig.

Han kom inn, og gikk til høyre.. Så seg rundt for å finne meg igjen og endte opp med å sette seg der da jeg ikke var å se. Rett før vi stoppet i Ski fortet jeg meg å reise meg i skjul av noen som stod, gikk fort og stille 2 vogner fremover og hastet ut så fort toget stoppet. Her kunne jeg ikke ta noen sjangser. Jeg satte kursen mot det øde Ski sentrum og tittet meg over skulderen et par ganger for å forsikre meg om at han ikke fulgte etter denne gangen. Takk og lov. Alt tydet på at jeg var i sikkerhet.

Jeg kastet et blikk på klokken og så at busen gikk om 5 minutter. Jeg kunne rett og slett ikke ta sjangsen på å bevege meg i den retningen. Jeg måtte til enhver pris unngå å ta denne bussen. Jeg var full av frykt for å bli stalket av den tvilsomme typen hele veien hjem. Jeg var sikker på at han lette etter meg der. Enda jeg hadde kjempet for å slippe ut av timen tidligere slik at jeg kunne rekke akkurat denne bussen.

Jeg gikk inn i Senteret via inngangen mot sentrum. Jeg var reddet. Jeg ventet på do en stund til jeg følte meg bedre og gikk strategisk mot utgangen som vender mot bussterminalen for å vente på neste buss. Jeg vandret rundt i god tro da jeg nærmet meg døren ut. Plutselig oppdaget jeg det. Han! Stående ved døren ut mens han iakttar alle menneskene som haster ut og inn. Jeg fikk panikk. Han kunne ikke få oppdage meg.

Jeg bråsnudde og gikk rett til en ny do. Der ringte jeg nærmeste reddende engel og spurte hva jeg skulle gjøre? Jeg hadde tross alt allerede droppet en buss for å unngå han. Jeg fikk noen oppmuntrende ord og en god dose pågangsmot. Jeg ble stående på do litt mens jeg vurderte hva jeg skulle si om alt gikk galt.

Deretter forlot jeg toalettet. Jeg var fullstendig klar over at bussen snart gikk. Tiden rullet forbi. Jeg snek meg bak en vegg, forbi et utstillingsmonter med hudkrem. Tittet frem bak et bord. Var han der enda mon tro?
Jeg kunne ikke se han og fikk en snikende mistanke. Jeg tittet bak meg.. Puh. Ingen der.

Jeg gikk prøvende mot utgangen, mot friheten!

Der var han, inne i en butikk. Jeg ventet litt og småløp forbi mens han stod vendt en annen vei.
I det øyeblikket jeg løp inn på bussen forstod jeg at redningens øyeblikk var kommet. Nå var det bare å håpe på at han ikke så meg og valgte å vente for å se om jeg tok neste buss. Når bussen rullet ut av holdeplassen jublet jeg inni meg.

Jeg vant.

Voff

I dag hadde jeg fri fagdag. Deilig å ikke sove hjemme, enkelt å komme til skolen. Ingen dum bussmangel. De 3 timene var knapt nok verdt å stå opp for.
1 time informasjon og 2 timer med høytlesning fra bibelen.
Hey Ho, lets go. Så heldige vi var.

Jeg har tenkt, tenkt at jeg skal skrive ferdig alle mine skoleoppgaver i løpet av neste uke. Får se hvordan den målsetningen ender opp. I natt fikk jeg ikke sove før 07.00. Festlig det når jeg måtte stå opp 10.00. Jeg har en markedsføringsdeadline som virkelig gnager i hodet mitt. Etser seg inn i alle mine tanker.


Jeg ble forfulgt av stalkeren min i dag. Det varte i rundt 30 minutter. Det var kort sagt svært ukomfortabelt.

Error.
Mission aborted, mission aborted!

Kjære, jeg har tenkt litt.
Tenkt litt på det du sa.
La oss pakke det vi har
og dra

Og finne oss et sted ved havet
eller foten av et fjell.
Og kanskje kan vi leve litt
av det vi dyrker selv.

Kom igjen.

Drømmen

Det er noen ganger jeg vil til en øde øy med en tykk tegneblokk og en haug av blyanter. Der kunne jeg blitt til verden ble normal igjen. I en 2 til 3 år kanskje? Hadde jeg hatt tilgang til ebay, et postkontor og masse penger kunne jeg blitt der resten av livet.

Silence, I kill you.

Monsteret på skolen

De usyldige barna sitter der og følger med på undervisningen, på rekke og rad. Plutselig skjærer et skrik gjennom rommet. Det er et iskaldt redselsskrik av de mest hjerteskjærende. Alle stirrer forvirret på jenta som er kilden for forstyrrelsen. Er hun skadet tro, har noe skjedd? Alle hører hvor redd hun er. Hun ser panikkslagen mot vinduene som vender ut mot plenen og skriker panisk "BØFFEEEL!"

Alle stirrer ut av vinduet og får øye på et monster av ekstreme dimensjoner som kliner det store fjeset sitt opp mot vinduet og stirrer villt inn på oss. Siklet dingler og drypper under hoggtennene. Vi kan ikke gjøre annet enn å stirre med store øyne på dette digre monsteret som dukket opp helt uten videre. Vi kunne ikke annet enn å innse at vår siste time var kommet. Monsteret presset det store fjeset sitt mot ruten og nistirret på hver og en av oss.

I løpet av de neste 2 minuttene snur den gigantiske St. Bernardshunden seg og stormer avsted over plenen. Klassen sitter igjen, rammet av latterutbrudd og sjokk.

Tvilsom oppførsel.

Mens jeg sitter her og leser til prøve i markedsføring er det en liten tanke som plutselig fanger hele min oppmerksomhet. Som unge Kristine sa da hun passerte meg burde de fleste faktisk være enige i dette.

Det er tvilsomt når mennesker skriver til noen og poengterer hva de er og hva slags forhold de har. Dette har jeg observert både på facebook og nettby over lengre tid. Et utrolig irriterende fenomen. Det er ikke bare tvilsomt, men ekstremt tvilsomt når noen behøver å skrive slike ting. Jeg kan komme med en rekke eksempler.

"------------------- wrote at 6:17pm
Hei hei bestevenn :)
Hva skjer med at dere krasja på vei hjem fra Hove? :O Hvordan gikk det? Fortsatt god sommer:) Koz og klemz"

"Gratulerer med dagen bestevennen min :) Ønsker deg en super dag, det fortjener du! ♥ ♥"

Jeg har enda værre eksempler tilgjengelig. Jeg føler det er en smule meningsløst å kommentere hva slags vennforhold man har.. Om man har dette forholdet, burde ikke begge vite det da? Det er som om jeg skulle skrive "Hei kjæresten min, jeg gleder meg til jeg skal sove hos deg i natt i din seng bare oss to fordi vi er sammen og er så glade i hverandre. Du er bare min fordi vi er kjærester. Koz og klemz fra kjæresten din!" Hm?

Tid for tvangstrøye og hvite polstrede rom.

Den lille gutten

Han kom stormende inn i et svært lavt tempo. Han dyttet en handlevogn forran seg. En overbelastet handlevogn. Han stirret på meg, vill i blikket. Jeg ventet spørrende på å få vite hva han ville. Alt han sa ble kastet ut av munnen i løpet av halvannet sekund.

"PASS PÅ DENNE MENS JEG FIKSER NOE!"

Jeg vil anta at den lille gutten var omtrent 5 år. Han spurtet avsted uten videre forklaring.. Jeg ble en smule forvirret. Ingen andre var å se. Jeg lurte på hva som foregikk. Han kan da vel ikke ha handlet hele denne handlevognen selv? Tvilsom oppførsel fra en femåring.

Etter 20 minutter dukket han opp igjen og dyttet handlevognen videre, sakte men sikkert uten å forklare sin merkelige oppførsel og mangel på foresatte.

Dagens lille gåte.

Capture the flag session ***

I dag slo vi oss riktig løs. Hele klassen vår dro ut på tur til den dype Nordskogen. Bagasjen var lastet med vedkubber, pølser og ekstreme mengder oransje markeringsbånd. På veien observerte vi betydelige mengder ville dyr, barn og mennesker. Når vi først ankom var det en instruksjonsrunde der spillets normer og regler ble delt ut i fleng.

De fleste forstod spillet fra første stund. De som hadde vært med på et slikt arrangement før gned seg i hendene over å få en ny sjangse til å bli skogens konger. Vi ble delt opp i lag og fikk hver vår ferdig oppmerkede banehalvdel.

Etter et strategimøte var spillet i full gang. Vi snek oss ned lags midtlinjen slik at ingen kunne trenge gjennom vår ubrytelige barriere. Etter svært kort tid oppdaget jeg at vår barriere slett ikke var like ugjennomtrengelig som forventet. Jeg hørte kvistene knake. Jeg snek meg ned langs midtlinjen og gjemte meg bak en stokk mens jeg studerte den urovekkende lyden nermere. Det var den umiskjennelige lyden av en gutt på ca. 165 cm som snek seg gjennom skogen i retning vårt flagg.

Jeg trengte meg inn mellom trærne og snek meg i et bittelitt raskere tempo. Hver gang han stanset, stanset jeg. Etter en viss tid var jeg overbevist om at han trodde jeg var på hans lag. Når han var kommet et godt stykke på vei slik at jeg var temmelig sikker på at han ikke kunne unnslippe innså jeg at det var Torstein jeg jaget. Jeg visste at Torstein er rask. Med et STORMET jeg frem for å gripe tak i hans legg! Gjørmekladdene sprutet. Han så en smule sjokkert ut i det øyeblikket. En snikende kommentar "Å, jeg var jo så langt" kom sivende mellom trærne som skilte oss. Jeg så han se seg om etter muligheter til å unnslippe og tenkte "Ånei du! Ikke denne gangen!" Så kastet jeg meg frem! Jeg fløy gjennom jungelen i gummistøvler i størrelse 48. Det tok kort tid før jeg så han unnslippe litt etter litt for hver gang han hoppet over hindringer. Jeg kastet meg frem en siste gang, men bommet såvidt på den raske rakkeren. Han unnslapp med verdigheten i behold.

Jeg øynet nye muligheter og lusket opp mot Karines tilholdssted. Hun skuffet meg ikke. Også der var det nok av action. Etter kort tid ble vi enige om å ta et raid. Hun, jeg og Malene. Vi skulle løpe på en taktisk måte for å befri fengselsfuglene våre. Jeg løp! De andre løp ikke. Dermed endte jeg opp i samme bås som Pernille og co. En bås med synging, vakter og ironi.

Det var et strålende spill. Lagene vant hver sin omgang. I slutten av siste omgang satte jeg og Karine i gang et taktisk angrep som sikret seieren. Indeed; Ære være oss.

Fuglefjær i all slags vær.

Jeg er sliten og skulle gjerne hatt enda en uke ferie. Jeg har sagt ja til å ta 3 ekstra vakter på jobben denne uken og har 2 prøver. Her er en oversikt over hva jeg bruker mest penger på hver måned. Lister får livet til å virke så fantastisk oversiktlig.

- Klær (Salgsoffer i spisepausene hver lørdag.)

- Bensin (bil bil bil.)

- Mat (Matvrak)

- CD-er (Jeg støtter musikkindustrien litt vel mye.)

- Kollektivtrafikk. ( Hurra-meg-rundt-priser.)

Denne uken er det 30% på alle tomater på Coop OBS. Også økologiske. Bare så dere vet det.

Her om dagen fant jeg faktisk et jordbær. Nymodent og rødt hang det der mellom visnende blader. Jeg antar at jordbærfeen har tatt feil av årstiden igjen.

Butikkene er preget av Halloween-utstyr og julemarsipan. Begynnende julekataloger begynner å dumpe inn gjennom brevsprekken. Jeg leser verdens beste bok og gruer meg fordeisende mye til den er tom for sider. Samtidig er den så deilig at jeg ikke klarer å legge den fra meg når jeg først leser. Jeg leste dessverre de første 600 sidene på under to dager. Bare 200 sider igjen.   :<

I morgen skal jeg sove hos Arnold. Hvem vet, kanskje Gina lager vårruller til middag   <3

Ikke bruk DNB NOR i Ski.

Jeg forstår ikke. I dag var jeg ikke på skolen fordi jeg ikke ville rukket tilbake til mine 3 kjøretimer som var etter min egentlige skoletid. Jeg pleier å slutte 13.30 på torsdager, men denne dagen var skolens høstaktivitetsdag og de bestemmer at alle må være der til 15.00.

De skulle ha dagen på et eller annet huttetu sted der vi skulle gå tur.
Jeg spurte om jeg kunne dra hjem tidligere for å rekke kjøretimene mine.
Hva får jeg til svar.?

"Nei, det er er ditt problem, da blir du nødt til å flytte kjøretimene."

Jeg forklarte at det var veldig vanskelig å sette av tid til kjøretimer på fritiden min og at jeg pleier å slutte 13.30 slik at jeg hadde rukket det.

Damen_ "Da blir du vel nødt til å la være å møte opp."

Hurra for lite fleksibel skole.


Jeg var i banken igjen i dag. Før kjøretimene. Jeg har innsett at jeg ble nødt til å våge meg tilbake for å ta ut pengene mine. Jeg bet tennene sammen og fortet meg inn for å bli ferdig med det. Jeg gikk inn mot de kjente køomgivelsene og følte noe forandre seg inni meg. 

Til min store overraskelse var det kun et eneste menneske inne i bakens ventelokaler. 
Jeg lot blikket gli over alle skranke-damene og passet på å trykke på begge de grønne knappene. Ut kom det to kølapper. Nummer 072 og nummer 483. 
Jeg myste opp på den plingende lysskjermen. 

De skulle ikke få lure meg denne gangen.

Med et plinget mitt nummer 072 oppe på skjermen. I ei lite sekund ble jeg henrykt over den korte ventetiden, men begeistringen var svært kortvarig.

Jeg nærmet meg damen med bestemte skritt. Jeg ankom den mørklakkerte eikedisken. Jeg ga henne ordre før hun rakk å ytre noen setning om hva hun kunne hjelpe meg med.
Liv: "Jeg vil ta ut pengene mine. Alle pengene mine."
Bankdame med krøller og lipgloss: "Ok."
Liv: "Så kan du avslutte kundeforholdet mitt i denne banken."

Hå hå. Dere skulle nok sett fjeset hennes ja. Der fikk jeg min evige revansj.
Hun utbetalte motvillig 7681 kr og gav meg en kvittering.

Jeg forlot lykkelig lokalet mens jeg rev den andre kølappen i 1000 biter. Farvel bank. Ha et godt liv uten Liv!

Så strenet jeg rett til Nordea og opprettet en ny konto der.

Ny uke.

Odd Nordstoga har lyst til å bli kulere, og aller helst, rockestjerne. Når jeg står i en blomstereng, og er blid gutt, så føler jeg meg ganske dum, sier artisten til Dagbladet.

Dette er helt forståelig Odd. Vi føler det alle slik iblant.

Jeg sitter her og presser frem arbeidslysten til å begynne å skrive om Knud Knudsen.
Som vi alle vet er han bokmålets far. Jeg føler at mine 3 innleveringer denne uken burde gjøres unna så fort som mulig. Etter 7 timer på skolen og 4,5 time på jobb er jeg for sliten til å prestere mye. Overskudd- Kom til meg!


     

Fredag er panikkdag.

I dag hadde jeg en ganske fin dag de 5 første timene.
Orientering er jo noe jeg har drevet med i flere år og konkurrert i både om natten og om dagen. Festlig å gjøre noe jeg faktisk kan i gymmen.

Etter det gikk det egentlig rett vest. Vi hadde en artig diskusjon i POME som for en gangs skyld engasjerte meg. Jeg måtte dra før den siste timen pga kjøretime og sikkerhetsteori resten av ettermiddagen. Jeg fikk vite at vandelsattesten min var gått ut uten at de hadde oppdaget det i systemet. Dermed ble oppkjøringen min plutselig utsatt med 2 måneder. Moro..

Jeg var i DnB NOR og trakk en fin liten kølapp for å kunne ta ut 8000 kr og bestille et nytt visakort.
Jeg ventet først i 10 minuter for å bestille kort selv om det var pengene det hastet med. Der fikk jeg vite at jeg måtte i den andre kassen for å ta ut penger. Jeg ble oppgitt da det var veldig mange som satt og ventet og kom med det vesentlige spørsmålet "Må jeg da trekke en ny kølapp for den køen?" Da svarte damen på sin bank-elskverdige måte "Neida, jeg kan putte det nummeret du allerede har inn i systemet til den andre kassen. Bare sitt og følg med til det nummeret du hadde kommer opp på skjermen." Jeg tok bankdamens instruksjoner med iskald ro og gikk for å finne min plass mellom eldre herremenn med stresskoffert og frakk. Der satt jeg. Og satt.. Og satt... Da det hadde gått 40 minutter og 21 tall hadde plinget på skjermen innså jeg at jeg var tom for tid. Jeg vendte meg om og tittet missfornøyd på den neste som reiste seg når hans nummer plinget på skjermen. Han kom nemlig inn i køen etter meg. Banken stengte straks og hjertet mitt hoppet hver gang jeg hørte det plinge fra nummerskjermen.

Jeg reiste meg brått og marsjerte bort til den smørblide damen bak disken.
"Nå har jeg faktisk ventet i 50 minutter. Jeg tror ikke mitt nummer er i systemet." Hennes elegante svar var lite tilfredsstillende. Med et smil om munnen sang hun ut i sin blideste stemme.
"Kjære deg. Du måtte vel forstå at det kanskje ikke kom til å fungere."

Det tok meg 3 millisekunder å forstå hva hun faktisk satt og sa. Jeg kan aldri stole på en bankfunksjonær igjen.

Jeg svarte elskverdig "TUSEN TAKK FOR SERVICEN!" og gikk hjem.


Konklusjonen er: Orienteringskonkurranser er flotte saker og ikke bruk DnB NOR.

Nei til rolle i film dagen.

I dag ble det gjort. Jeg var i Oslo på nytt intervju med regissøren i skrekkfilmen.
Fikk vite at det var 3 kandidater igjen og at jeg var mest aktuell for rollen. De måtte ha svar innen klokken 22.00 i kveld om jeg ville undertegne kontrakt. Jeg takket nei. Ikke fett å være med i voldtektsscener på film når halve Norge ser deg så godt som naken på kino.

I tillegg var det en Hotel Cæcar skuespiller med. Uff.

Anyways: Filmen kommer på kino i Februar/Mars. For de som vil se den ^___^
www.horafilm.no  m. Feet intro.

Jeg skulle spille Kristine. Akk ja.
Jeg vet om noen som ble utrolig glad for at jeg takket nei   :] <3

jeg fikk handlet klær for 1200 kr. Det er jo ikke dårlig det heller.

Den siste uken.

Det er mye som skjer. Nå er vi i gang med uke nr. 4 på skolebenken. Jeg har vært syk både mandag og tirsdag. Det er lite festlig å måtte si nei til å ta flere ettermiddagsvakter på jobben når jeg så gjerne skulle takket ja. Leksene begynner å hope seg opp. Jeg vil som mange andre ha et døgn som er mye lenger.



I forrige uke kjøpte jeg meg en bil. En nydelig hvit senket mitsubishi galant med en prislapp på 27 000. Jeg fikk heldigvis prutet den litt ned. Det er godt jeg hadde vett til å ta i bruk en sparekonto for mange år siden.

I helgen hadde jeg besøk av den mest fantastiske personen i mitt liv og vi hadde en liten fest med diverse mennesker hjemmme hos meg. Om vi ser bort fra unødvendig knuste flasker var helgen helt knall. Jeg savner deg Arnold :)

Ord.

Ord er i utgangspunktet en utrolig oppfinnelse. De har gjennom generasjoner bidratt til å revelusjonere teknologi, samfunn og livssyn.

Et av mine yndlingsord er et ord som egentlig ikke betyr noe. Det eksisterer kun for meg og betyr minimalt for de fleste andre. Det er nemlig det ordet jeg bruker som brukernavn og nick på 90 prosent av sidene jeg har registrert en brukerprofil på.  Ordet er woiia.  Det er et sjarmerende ord som betyr merkelig mye for meg. Andre ord jeg liker er hattifnatt og bruskork. Jeg har en større forkjærlighet for engelske ord enn jeg noen gang har hatt for de norske.

Et ord jeg ikke er så glad i er den mye brukte sammentrekningen "Skjer'a?". Når noen benytter dette uttrykket i praksis undrer jeg over om det tas i bruk kun fordi de ikke er sikre på hvordan de skal begynne en samtale eller om de sier det fordi de er overbevist om at det vil øke popularitetsfaktoren deres. Det er også mulig at de bruker dette som en hilsen for å vise at de ser og annerkjenner personen de sier det til.

De velger da å benytte en svært lite politisk korrekt sammentrekning av flere ord fremfor å uttale det de faktisk spør om gjennom en retorisk korrekt norsk setning. Jeg hadde virkelig foretrukket at de startet samtalene sine med "Hva er det som foregår?!" som jo er det de egentlig faktisk sier når de sier "skjer'a?"

Finnes det noen støttegrupper for de som lider av dette?

Skoleprosjekt.

Nå skal denne bloggen virkelig utnyttes og brukes i et skoleprosjekt. Derfor vil innleggende jeg skriver fra nå av antakeligvis skille seg ut fra mine tidligere random blogposts. Det blir en spennende prosess.

Jeg håper på å komme igang med oppgavene så fort jeg kan.

Frisk start.

Høsten har kommet og systemet er i full gang.

Timeplanen min er allerede fullbooket til langt etter høstferien. Jeg har tatt på meg for mye arbeid og innser det nå. Med 3 deltidsjobber, kjæreste, skole, fag som privatist og lappen på gang blir det ikke mye fritid igjen. Det verste med hele situasjonen er denne hersens allergien som får meg til å sovne til alle døgnets tider uansett hvor tidlig jeg legger meg om kveldene.

Jeg vurderer å skaffe meg en legeerklæring slik at de stakkars lærerne får en ordentlig forklaring på mine plutselige sovneanfall. Jeg gir ikke akkurat et godt inntrykk sånn som tilstanden min er nå for tiden.

Ellers er jeg meget fornøyd. Innen kort tid kommer jeg til å anskaffe meg en bil som skal redde meg fra bondelandets klør. Jeg starter høsten med en fantastisk timeplan og en ny utrolig forretningside som skal realiseres så fort som mulig. Endelig har jeg funnet ut hva jeg skal bruke mye av tiden min på i pauseåret etter vgs.

Jeg håper alle er klar for en like frisk start på en nytt skoleår som det jeg er. Jeg er supermotivert for å skrive sammendrag fra alle kapitler i alle bøker så fort som mulig.

Jeg håper denne følelsen varer for alltid.

Jeg er glad.
Dog har jeg nettopp oppdaget at jeg ikke har skrevet noen skikkelige blogposter på lenge. Kun overfladiske waste-innlegg som antakelig ikke kunne selges på ebay engang.

Jeg må skjerpe meg.

I dag har jeg jobbet på Baker Nordby. Når jeg kom hjem hadde jeg en heidundrande jakt på min forsvunnede lommebok. Jeg tømte praktisk talt alle flater på hele rommet mitt. Den ble funnet. Etter 45 traumatiske minutter. Til gjengjeld har jeg ikke hatt det så ryddig på flere uker. Nå gjenstår kun alle hybelkaninene som ruller rundt på leting etter nye jaktmarker. Jeg var og besøkte Lars. Det regnet på Siggerud. Det regner på Vinterbro også. Tenk at det er så mange mennesker ute langs veien der det ikke er fortau klokken 00.30 om natten når det regner. Det kom som et sjokk for både meg og fjernlyset på min motorsykkel.

Det er ikke ofte jeg kan være våken så lenge som dette. Det er deilig når alle andre sover og jeg føler at det bare er meg i hele verden. Jeg vet jeg ikke skal på jobb i morgen. Første skikkelige fridag på evigheter. Da kan jeg sove godt i natt også.

For å tilføye en spennende nyhet så fant jeg også igjen min tannkrem idag.

Ukens høydepunkt er at jeg fikk være ansvarshavende på Baker Nordby på Vinterbro i dag.

Vi har begynt å selge sjokoladepunsjboller.

Bon apetit.

Livet mitt.

Kort oppsummering av forrige uke:

Har:
- 2 deltidsjobber
- Kjæreste
- Frivillighetsjobb
- Skole
- Gode venner
- Rot
- Nok penger
- Lyst til å gå amok på Ikea.
- Bedre oversikt over livet mitt.


Har ikke:
- Ny sofa fra Ikea.
- Deilig dobbeltseng.
- Sjokoladepålegg fra Sverige.
- Nok plass.
- Overskudd.


Må anskaffes i løpet av nærmeste fremtid:
- Plass.
- Ikeastuff.
- Fritid.
- En hårfarge jeg kan leve med på sikt.
- Klessmak.

Tirsdagen min

I dag var alt riktig så flott.
Deilig å være ferdig med eksamen og vite at det gikk fint.
Deilig å være i gang med enda en skoleuke mindre igjen til ferien.


Jeg har brukt dagen i dag på meg selv for en gangs skyld.
Dermed har jeg plantet salat, solt meg, lest en god bok (alt for lenge siden sist jeg tok meg tid til det), 
laget meg middag, 
dusjet i hageslangen, spist en is, bleket håret og tatt hårkur.

Deilige dagen. Det kunne nesten ikke blitt bedre.

Onsdag

Onsdag var også helt ok.
Med matte.
Og markedsføring.
Jeg og min samarbeidspartner var best til å fremføre.
Jeg hadde ikke matteprøve og markedsføringsprøven var utsatt til neste uke.
Deilig.

Så var jeg på førstehjelpskurs. <3

Tirsdag

På tirsdag fikk vi iskrem på skolen.
Jeg hadde ikke med gymtøy fordi jeg trodde vi hadde fri.
Det viste seg til min forferdelse at jeg hadde tatt feil.
Og nesten alle andre også. Jeg fikk tak i mitt gymtøy for å kunne delta. Man vil ikke få ikke-grunnlag i gym.
Så hadde nesten hele klassen eksamen eller lesedag-dings.
Vi var 7 stykker. Eller noe i den duren.
Så vi fikk iskrem i historietimen. Også hadde gymlæreren kjøpt iskrem til hele klassen.
Dermed ble det ekstremt mye iskrem og bare leking på oss som deltok.

Etter det dro jeg på jobb på TusenFryd.
En helt ok dag med alt for mye is.

Mandag.

Dagen var ikke så ille som jeg forventet den skulle bli.
Jeg dro hjem og dusjet i fritimene mine og fikk siste time fri.
Dvs kun 4 timer på skolen i dag.
Deilig.

Jeg fikk dog vite om at jeg har matteprøve på onsdag som bestemmer om jeg får 4 eller 5 på vitnemålet.
Gleder meg til å være ferdig med matte. Aldri mer.
Jeg SKAL ha femmeren min.

Når jeg kom hjem bestilte jeg flybiletter.
Det blir deilig med ferie.

Jobb var helt ok. Jeg er ikke helt utbrent enda.

Ukedager løper avsted i hui og hast.

Nå har jeg ikke blogget på lenge. Alt for lenge.
I løpet av den siste uken har jeg vært på byen, blitt dumpa, blitt sammen igjen. Feiret bursdag, spist kaker, spist gelè med sugerør, hatt muntlig tentamen og prøve, farget håret, spist blåskjell, blitt skadet, blitt irritert, blitt solbrent og rotet bort ting.

Rare uken.

I dag var en deilig stressdag der jeg spilte masse trommer og overtalte noen til å bli hjemme med meg.

De flotte fridagene.

Unnur kom på besøk. Vi hadde drinkkveld og ble skikkelig flinke til å lage spennende nye drinker som smakte godt. Vi ringte Karine. Litt utpå kvelden når alle 3 var godt påvirket og hadde hatt allsang gikk vi tom for lime til å ha i drinkene. Vi innså at vi ble nødt til å finne mer. Vi bestemte oss for at vi skulle legge ut på limejakt.

Derfor la vi ut på gåtur til Vinterbro Senter.

Når vi kom til Bensinstasjonen på Vinterbro hadde de kun sitroner.

Vi kjøpte alle sitronene de hadde.

Tirsdagen som kanskje toppet mandagen.

I dag har jeg hatt en strålende dag.

2 timer tysk, 3,5 timer fri, 1 time eldre historie og 2 timer gym.

Kjempekoselig. I tillegg ble jeg kastet egg på av hyggelige russ.

På slutten av dagen kjøpte jeg en pakke med 20 iskrem og delte de ut til tilfeldige mennesker.

Så ble en venninne med meg hjem og vi farget håret og pratet ut om alt fra forhold til hårspray.


Jeg er mer eller mindre fornøyd med håret mitt akkurat nå.
En fin dag.


x.

Mandagen

I dag var en flott dag.

Jeg var ferdig med min tentamen 09.30. Den gikk superbra. Derfra dro jeg til Ski for å prøve å finne på noe som ville fordrive tiden i en fart. Løsningen ble å fundere over Gustav Wigeland å lete etter fairtradeprodukter i butikkene for moroskyld.

Dagen det hele startet.

I dag har jeg tatt steget. Jeg har opprettet meg en blogg. Fenomenet har fasinert meg i lengere tid. Jeg har utgående studert denne nye intressante informasjonskanalen hvor jeg kan utdype følelsene mine opp til et helt nytt nivå. Jeg skal gjøre mitt beste.

I dag kom jeg hjem fra overnattingstur i skogen. Det var deilig å få litt 
fritid fra studieliv, jobb og hus til en forandring. 


Sett bort ifra turer har jeg knapt nok vært ute en eneste gang siden jul.

Det har vært alt for mye å gjøre på jobben og med studiene.